Det første målet med PRIME for Life er å hjelpe hver enkelt deltager til å redusere risikoen for alle typer alkohol- og narkotikaproblemer. Det andre målet fokuserer på en selvvurdering som skal hjelpe mennesker til å forstå og akseptere behovet for forandringer og for å beskytte det man vurderer høyest i sitt eget liv. Samtidig må man være klar over at programmet verken moraliserer eller dikterer.

Vi tror mennesker har gode grunner for sine meninger og de valg man tar i livet. Men vi tror også at med ny informasjon - og med tiden som hjelp til å håndtere den informasjonen, er de fleste mennesker åpne for å undersøke nye valgmuligheter til å forandre adferd – forutsatt at informasjonen er troverdig, støtten er genuin og fordelene er klinkende klare.

PRIME for Life ser alkoholproblemer som ett blant mange livsstilsrelaterte helseproblemer. Folk flest mener at de kan håndtere alkohol på en god måte, og det er en forståelig holdning basert på erfaring. Men begrepet ”håndtere” er vanskelig å definere. Likevel oppstår noen ganger problemer; man kan skade seg selv eller andre, bli syk eller deprimert, og kan til og med utvikle en avhengighet som er vanskeligere å bli kvitt enn man tror. Årsakene er sikkert mange: Det kan ved første blikk være rimelig å tro at det kun er ”svake” personlighetstyper som utvikler alkoholisme, eller at alkoholisme går i arv.

Grunnen til at vi drikker alkohol varierer også mye: Unge drikker kanskje for å bli fulle, middelaldrende personer drikker vin for å heve matopplevelsen og eldre drikker kanskje små mengder alkohol som medisin for helsens skyld. De fleste drikker, eller begynte å drikke alkohol, fordi det er gøy og de drikker kun i festlige sammenhenger. Noen oppdager tidlig i sin ”drikkekarriere” at de ikke blir så sjenerte etter noen glass, og at de til og med kan drikke andre under bordet uten vanskeligheter. Alkoholen oppfattes av dem som en viktig hjelp i den sosiale utviklingen i tenårene. Vårt forhold til alkohol forandres også i ulike alders- og livsfaser: Etter ”ville” ungdomsår følger for eksempel karriere, familiedanning og større forpliktelser overfor oss selv og andre.

Det vi lærer oss i PRIME for Life, er at uansett hvor jeg kommer fra, hvem jeg er eller hva jeg gjør, så er det to ting som til syvende og sist bestemmer om jeg skal utvikle alkoholisme eller ikke: Hvor mye jeg drikker og hvor ofte jeg drikker. Alle kan utvikle alkoholisme, men alle kan også unngå å utvikle alkoholproblemer!

Risikoredusering – hva er det?

Spørsmålet er naturlig. Ikke mange kjenner begrepet. I korte trekk innebærer risikoreduseringsmodellen et alternativ til skaderedusering, som tradisjonelt er en typisk ingrediens i alkoholforebyggende programmer. Meget forenklet kan man si at ifølge skadereduseringsmodellen kan man polstre et helt rom med puter, og dermed hindre en alkoholpåvirket person å slå seg hvis han skulle ramle – alt er jo mykt. Men man kan ikke forhindre ham å over tid i utvikle helseproblemer hvis han fortsetter og drikke i sitt polstrede rom. Å ikke kjøre bil når man er alkoholpåvirket, er et effektivt skadereduseringsverktøy. Men ny forskning fra USA viser at de personer som ikke kjører, drikker mer, hvis man på forhånd har bestemt hvem som skal kjøre (destignated driver). Det er ikke noe som beskytter disse personene mot å forulykke av andre årsaker en bilkjørning - eller utvikle helseproblemer over tid - til tross for at de ikke kjører bil i samband med alkohol.		Risikoreduseringsmodellen fokuserer i stedet på at personen ikke er alkoholpåvirket før han går inn i et rom. (Han kan selvfølgelig falle og slå seg, men det skyldes i dette tilfellet ikke alkoholen.) Dessuten tar risikoreduseringsmodellen hensyn til og reduserer også de langsiktige helseskadene som et langvarig alkoholkonsum kan føre til. (Fettlever, skrumplever, pankreatitt, hjerte-/karsykdommer, visse typer av kreft, slag, psykiske problemer m.m.)